Oppskrift mandag - Deilige sjokolade cookies

Hallo! Hvordan har mandagen deres vært? Noen av dere har kanskje feiret Halloween også? Jeg våknet faktisk av meg selv idag. Mobilen skrudde jeg av før jeg la meg, og jeg våknet av meg selv halv ti. Den hadde vel egentlig vært halv elleve da, men det gjorde meg glad, haha. Jeg fikk sove ut, meeen fikk likevel starta dagen til en helt okei tid. Er klokken mer enn ti, føler jeg at halve dagen har gått. Jeg har faktisk hatt en del energi idag, og fått gjort litt. Jeg er veldig sliten nå også da, men det føles godt, siden jeg er sliten forde jeg har gjort noe fornuftig, og ikke bare av alle andre grunner, om dere skjønner. Jeg laga middag til familien idag, og mens det kokte og stekte, lagde jeg sjokolade cookies. Jeg hadde tenkt å dele de ut til barna som kom på døra, men det kom noen på døra kun to ganger, og det var før de var ferdige, haha. Det passet greit at mimmim og bestefar kom på besøk, så ble de spist likevel, tihi. Ikke akkurat noen sunn mandags snacks, men gode var de ihvertfall. Passer fint til helgekosen, eller når det kommer besøk.
 

Dette trenger du:

♥ 125 g smeltet margarin
♥ 3 dl sukker
♥ 2 egg
♥ 2 ts vaniljesukker
♥ 4 1/2 dl hvetemel
♥ 1 dl kakao
♥ 1 ts bakepulver
♥ 1 ts salt
♥ Eventuelt 1 pose med små biter av mørk sjokolade, etter smak. Jeg bare hakket opp litt kokesjokolade, og det funka fett.

Slik gjør du:

Bland smør, sukker, egg og vaniljesukker i en bakebolle. Visp det i en mikser, slik at du får en kremete deig. Bare pass på at du ikke visper for lenge. Når det er ferdig vispet, tar du oppi halvparten av sjokoladen. Deretter blander du resten av ingrediensene sammen, og heller litt og litt oppi eggedeigen. For å forme cookiesene, er det kjekt å bruke to spiseskjeer, men det ser du selv hva du synes funker best. Strø over resten av sjokoladen(om du ønsker det), og stek de midt i stekeovnen på 175 grader, i 15-17 minutter.  Ifølge siden jeg fant oppskriften på(HER), er de visst best dagen etter, eller når de er avkjølt. Da gleder jeg meg ihvertfall til å smake på de i morgen, for jeg synes de var veldig gode idag.De ble såå myke og gode inni, mmmmm.

Nå må jeg inn og sove i senga ved siden av valpen. Han er litt småredd enda. Gleder meg sååå til å vise dere han! Jeg har hatt en fin mandag og siste dag i oktober, og det håper jeg dere også har. God natt ♥

(Husk å legge meg til på snapchat: Myonlinediaryy)

Tips til å få en bedre uke

Hallo, og god morgen ♥ Idag er det den siste mandagen i oktober, før vi er i gang med november. Det er så rart, og jeg sitter her å lurer på hva jeg egentlig har gjort i 2016. Men skal jeg tenke på det, tror jeg at jeg kun ender opp hysterisk. Jeg skal heller tenke på hva jeg kan gjøre med de månedene som er igjen. Som dere vet, har jeg som et lite slags motto, å tenke: Hva er det beste jeg kan gjøre for meg selv, og andre idag? Om jeg skal være for streng med meg selv å tenke at fra i morgen skal jeg trene to timer hver dag, ikke spise godteri, late som jeg ikke er syk og bare begynne å jobbe, eller slike ting, blir det bare overveldende og jeg ender opp med å ikke få gjort noen ting. Likevel må jeg ha ulike gjøremål skrevet ned, for å få ting gjort. Sammen med alle listene mine, og den innstillinga, klarer jeg å få en bra dag. Dette er spesielt viktig for meg i begynnelsen av uka. Får jeg en bra mandag, er det mer sannsynlig at resten av uka blir bra også. Er dere ikke enige? Dere vet hvor godt jeg liker å lage slike innlegg, hvor jeg ramser opp ulike punkter, så her kommer nok et slikt innlegg. Her er fem tips til og få en bedre uke. Håper det hjelper.

 

♥ Stå opp tidlig - Det frister veldig lite å stå opp tidlig på en mandag. Men får du det til, er det mer sannsynlig at du kommer i gang med ting.

♥ Få det ryddig rundt deg - Denne må jeg jobbe veldig med, for den er så viktig for meg. Har jeg det ryddig rundt meg, blir jeg roligere, og med orden i sakene, er det også lettere og få gjort ting. Gjør en dette på mandagen, eller kanskje aller helst på søndagen, slipper man og ha det hengende over seg resten av uka.

♥ Planlegg måltider - Denne får jeg jo litt hjelp til, ettersom jeg bor hjemme. Men jeg handler inn litt selv også, for å lage en liten plan om hvordan jeg skal spise den kommende uken. Får jeg i meg god, og helst sunn mat, føler jeg meg bedre. Det har så mye mer å si enn en skulle tro. Det er vanskelig, men det er ikke så mye som skal til. Selv kjøper jeg inn en del bærposer jeg kan fryse ned, og ta opp om brødskivene frister lite.

♥ kom deg ut - Jo mer frisk luft, jo bedre. Det hjelper en til å få klarna hodet litt, og det trengs jo i en travel hverdag. Et kvarter er bedre enn ingenting. Frisk luft og natur er så undervurdert.

♥ Gjør noe fint for andre - Det trenger ikke være store greia. Men bare det å ønske noen en fin dag, ringe noen, hjelpe noen med noe, gjøre at andre føler seg bra, gir deg masse mestringsfølelse og glede. Jeg føler meg alltid mye bedre da ihvertfall, og hele dagen blir bedre.

Ha en fin mandag, og husk; Selv om det er Halloween, må dere være snille med hverandre ♥

Snart er du her

Siden hunden vår, Birk, døde i juli, har vi vært uten hund for første gang på værtfall 15 år. Vi har alltid fått en ny hund, før den andre har dødd, men nå har vi vært uten tre mnd, og det er sååå rart. Vi tenkte vi måtte vente en stund med å ha hund igjen, men det klarte vi ikke. Det føles så rart og tomt. Jeg forventer å bli vekt til den tiden jeg pleide å bli vekt av Birk, slenge rester av mat bort i skåla, eller gjøre meg klar for å gå dagens tur fordi han er klar for å ut. Det føltes så tomt at vi ikke klarte å vente lenger, så i morgen kommer vårt nye familie medlem. Jeg gleder meg så utrolig mye. Jeg ble veldig sliten på slutten, da vi hadde Birk. Men det blir annerledes å bruke tid på en ivrig valp, enn en syk hund en må tørke blod av. Det er bare vondt. Så dette blir sååå bra!

 

Leker og seng står klart. Jeg kan nesten ikke vente til i morgen. Jeg føler meg som en liten unge, haha. Noen av dere kjenner dere kanskje igjen? Litt lesing igjen nå, så legger jeg meg. Søndagen har vært fin og rolig, og jeg er klar for en ny uke. Håper på mange fine gåturer med lille vofsen, tihi. Hvordan har deres søndag vært?

 

Farging av vipper og bryn

Hallo, og god søndag ♥ Jeg håper dere har det bra idag, og at dere har hatt en fin helg. Idag er det en slapp søndag her i huset. Vi hadde besøk av Mimmim og tante Haldis idag. Vi spiste litt eplekake, og jeg intervjuet de om kroppspress. De innlegga kommer ut senere. Rikke har fått fiksa vippene og bryna våre også. Det er så deilig når en får fiksa seg litt. Så føler en seg litt freshere uten sminke også. Hun utdanner seg som hudpleier, og det utnytter vi andre til det fulle, haha. Jeg tenkte å vise dere resultatet her:

Det ble veldig dårlige bilder da riktignok. På det siste bildet er hun ikke helt ferdig med nappinga heller. Synes fargen ble fin, og hun er veldig flink. Jeg har ikke tålmodighet til å sitte stille under fargin av vippene, så jeg åpna øynene før hun var ferdig, og fikk det i øynene, så hun måtte ta det av litt tidligere, haha. Men det synes jo litt likevel. Jeg er veldig fornøyd. Hun farger vipper og bryn for 100 kroner, om dere er interesserte. Jeg tok litt bilder under prosessen, på bloggsnappen min. Den heter Myonlinediaryy. Legg meg til da vel! Nå venter litt bloggarbeid på meg. Det må jeg bli ferdig med før "Alt for Norge" begynner. Det er såå koselig et program. Hva gjør dere i kveld?

Mermaids

Heiii og god lørdag ♥ Hvordan har dere det? Var det noen av dere som var ute igår eller? Det er jo en hel haug av halloween arrangamenter gående nå. Jeg var ute en tur igår. Jeg har ikke vært ute på flere måneder, og jeg føler meg overraskende grei idag. Jeg drikker jo ikke stort, så jeg var ikke på noe særlig med vors føre, jeg bare dro til Park for å stille opp i bursdagen, siden jeg ikke feira henne ifjor. Det var faktisk utrolig gøy, og det var så mange mennesker at jeg ikke brydde meg. Er værre å være på butikken lissom, haha. Jeg møtte mange kjentfolk, dansa og lo, og jeg tror talie hadde det fint hun også. Vi var der kun et par timer, ettersom vi hadde så lang vei hjem, og henta Øystein et sted også. Snille Even kjørte overalt, og ble med fire påvirka jenter rundt forbi, uten å klage. Han som hadde jobba overtid føre også. God kjæreste! Han ligger fremdeles å snorker og koser seg. Så jeg skal få vekt han og laga litt frokost til han. Det skal bli godt å være med han en hel helg igjen nå. Det blir nok en forholdsvis rolig lørdag vil en tro, heh..

 

Vibeke var også med igår. Hennes aller første tur ute. Vi kledde oss ut som havfruer. Jeg prøvde å være en skummel havfrue, men vet ikke helt om jeg lykkes, for det var ikke så mange som skjønte hva jeg var. Ble tatt bilder av da, og vet ikke hvordan jeg skal tolke det, haha. Det var værtfall veldig gøy å klasje på så mye glitter og stasj. Vi brukte et nett over fjeset for å lage havfrue skjell om dere skjønner, men det synes ikke så godt. Jeg tror jeg vil prøve igjen idag, for det var så gøy. Elsker slikt! Nå får jeg vekke kjæresten, og dra han med ut i finværet. Hva gjør dere idag?

Halloween stemning

Hallo ♥ Jeg håper dere har det kjempebra idag. Er noen av dere også gira på Halloween eller? Jeg er sååååååå giraaaa. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om selve tradisjonen, når det kommer til tigging av godteri, og rampestreker som blir dratt litt vel langt noen ganger. Men når det kommer til dekorering, gresskar og utkleding derimot, er jeg helt med! Jeg har alltid likt å kle meg ut, og dette er jo den perfekte muligheten. I morgen skal Talie feire 19 årsdagen sin, på Park. Vi fikk ikke feiret henne ifjor, så da må vi slå skikkelig til i år. Jeg er ALDRI på slike utesteder, men jeg måå bare prøve. Vil jo så gjerne se henne igjen. Vi er kun et par jenter, og Even skal kjøre, så da er jeg trygg, haha. Jeg har veldig lyst til å se Ulefossingene også, for har ikke sett de på mange, maaaaaange måneder, men må ihvertfall prioritere bursdagen, også får jeg se hva jeg orker. Savner å være med venner nå. De er like gira på halloween som meg også, om ikke mer, og da er det ekstra gøy. Jeg vet ikke hva jeg skal kle meg ut som enda, men jeg tenker alv eller noe. Har testet ut mange forskjellige sminkelooker, og klarer ikke bestemme meg. Gjerne rop ut med forslag, om noe som kunne passet til det blå håret mitt, hihi.

 





Jeg har brukt alt for mye penger på Halloween ting.....



Fredrik, Vibeke og jeg skjærte ut gresskar på tirsdag, og det er sååå gøy. Jeg skjærte ut hodeskallen, og vil skjære ut mange fler. Noen som er like gira som meg eller? Haha. Ha en fin torsdag videre ♥

Inner space

Hallo ♥ Igår skreiv fine Nina et nydelig takkebrev til meg på bloggen sin, som du kan lese HER. Der nevnte hun at hun synes det var dumt jeg blogga så lite for tiden. Derfor tenkte jeg å forklare, sånn i tilfelle andre også har reagert på det. Det er noe så enkelt som at jeg har begynt å ta et skrivekurs på nettet, så ettersom jeg har litt vanskelig for å konsentrere meg, har jeg fokusert på det først. Det er kun derfor. Har satt det som førsteprioritet nå. Det er så utrolig gøy og spennende. Idag har jeg riktignok tatt en pause fra det, og vært med Fredrik1 og Fredrik2. Jeg måtte opp til søskenbarnet mitt å se på Indiana Jones med han idag. Etter det har vi snakka mye i telefon. Han har fått sin første telefon nå, og synes det er veldig morsomt å ringe...Hele tiden... Haha, han er så søt.

Resten av dagen har jeg slappa av, og brukt litt ekstra tid på meg selv. Hodet mitt er som en skranglete karusell idag, så det har jeg trengt. Jeg tenkte å legge til noen fine sitater, til dere andre som eventuelt også føler dere slik idag.. Sitatene kommer fra en nydelig liten bok, jeg har skryte av maaange ganger før, kalt "The little book of inner space", av Stafford Whiteaker. Den kjøpte jeg på bokhuset i Kjosen(Drangedal - Der jeg bor) , og om den fortsatt er å få tak i, burde den anskaffes. Her kommer noen få sitater:

 

" Beauty Gives Space - That witch is beautiful does not threaten you.
Bring beauty into your life, and you will find more space to be yourself"

 

"Garden watch - Pick a spot in a garden, maybe a place you pass on the way to work.
Keep watch on it everyday. Note how the plants grow, sometimes pretty, sometimes sad.
Change is in the nature of all things. You are like the plants".


Husk at du er bra uansett, og at noen ting må en rett og slett bare legge bak seg. Håper dere har det fint ♥
 

25 spørsmål og svar

Hei dere, og god tirsdag ♥ Siden Rikke har dratt avgårde med minnekortet mitt, blir det enkelt og greit et innlegg hvor jeg svarer på 25 spørsmål, idag. Håper dere liker det!
 

 
 

1. Hvor gammel er du om fem år? Om fem år er jeg 25. Æææ, tidspress. Hva har jeg egentlig gjort med livet mitt?

2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Jeg har vært sammen med mamma i hele dag, hihi.

3. Hvor høy er du? Jeg er 165 og en halv tror jeg. Den laveste i familien, haha.

4. Hvilken film så du sist? Den siste filmen jeg så var "To gode venner", eller noe. Det var ihvertfall om to tigere. Veldig søt!

5. Hvem ringte du sist? Den siste personen jeg ringte var Even.



 

6. Hvem ringte deg sist? Det var også Even, tror jeg?

7. Hva stod det på den siste smsen du fikk? Der stod det: " Jaja, kan jo se når jeg er hjemme, så ser vi derifra :D"

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Jeg liker best å sende meldinger.

9. Hva er ditt favorittsted? Favorittstedet mitt er på den ene hytta til besteforeldrene mine, der oldemoren min vokste opp. Det har forsåvidt oss andre også gjort.

10. Hvilket sted foretrekker du minst? Alle fremmede hus, haha.


 

11. Når så du moren din sist? For ett minutt siden.

12. Hvilke øyenfarge har du? Jeg har blå øyne.

13. Hvilken julesang er din favoritt? It's Beginning to Look a Lot Like Christmas, av Michael bublè.

14. Er foreldrene dine gift eller skilt? De er forlova.

15.Når våknet du i dag? Idag våknet jeg først klokka sju, men jeg sovna igjen og våkna halv ti, heh...



 

16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Jeg håper jeg har fullført en utdanning, har en jobb, og bor med Even.

17. Hva skremte deg om natten som barn? Jeg hadde et teppe på toppen av skapet mitt, som jeg trodde ble til et monster om natta, haha.

18. Hvilket Youtube-klipp var det siste som fikk deg til å le? Det var Joe Sugg sin video, hvor han har laget Tinder til Zoe. Den kan dere finne HER. Utrolig morsom!

19. Hva er din verste egenskap? Jeg overtenker veldig, og er alt for opptatt av hva folk synes om meg.

20. Hva er din beste egenskap? Jeg tar godt vare på de rundt meg. Tror jeg?


 

21. Sover du med eller uten klær om natten? Sover med litt klær. Om det skulle være interessant?

22. Hva er det rareste du har spist? Blekksprut. Jeg spiste det på en skole i Italia, og det var veldig vanskelig å holde maska foran de stolte elevene, som serverte oss.

23. Hva hører du på akkurat nå? Har fått skikkelig dilla på "House of gold", av Twenty one pilots.

24. Den største premien du har vunnet? Hmm... En kaffemaskin? Jeg vant vippe extensions på wa2wo sin blogg en gang, men fikk aldri dratt å gjort det.

25. Liker du kaffe? Jeg liker bare "fjortisskaffe", som kaffelatte, cappucino og slikt. Meeeeen, som dere vet, ISKAFFE!!! Iskaffe er livet. Prøver å kutte ut melk, så det betyr mindre iskaffe, til min store fortvilelse. Men det går vel....Ikke...


Visste du noe av dette fra før? Hva gjør dere idag forresten? ♥
 

Tips til å takle vinterdeprisjoner - Repost

God kveld ♥ Nå som er høst, og nærmer seg vinteren med stormskritt, kan mange av oss føle oss motløse. Siden det blir mørkere ute, er det fort for å bli litt mørkere til sinns også. Selv er jeg veeeeldig værsyk. Er det grått og kaldt ute, blir jeg fort nedstemt og motløs. Stråler sola, stråler jeg også. Jeg sliter med veldig tunge vinterdepresjone, og kommer meg stort sett kun ut om jeg må på møter.  Derfor er jeg avhengig av noen visse ting for å holde meg gående. Jeg postet dette innlegget i februar i år, og tenkte jeg skulle poste det igjen, ettersom det kanskje er aktuelt for mange av dere nå. Føler du deg også motløs på vinteren/om høsten? Blir det vanskelig å dra ut av huset? Holde treningen gående, og får rett og slett en litt tyngre tilværelse?  I så fall vil jeg dele mine tips og triks til hvordan jeg takler vinterdepresjon. Håper det kan hjelpe litt ♥

 

Få godt med lys

Vinteren er lang og mørk, og for mange frister det kanskje mer å sitte inne foran tvn, enn å dra ut i det kalde og mørke vinterværet. Det er vel helt naturlig, men noen ganger treffer denne "værsyken" oss så hardt at vi rett og slett blir skikkelig nedstemte. Vi drar på skolen/jobb når det er mørkt, og kommer hjem igjen når det er mørkt, og får rett og slett aldri det lyse fine været vi så gjerne skulle hatt. Lys er viktig for helsa vår og får vi mangel på det, kan det føre til vinterdepresjon. Det som ofte hjelper meg er å rett og slett bare få dratt stumpen opp selv om det begynner å mørkne. Bare litt lys kan hjelpe til og med. Da jeg gikk på skolen, prøvde jeg å utnytte friminutta så godt jeg kunne til og få litt frisk luft, og se litt dagslys. Mange mener også at sterke lys inne kan hjelpe mye. Synes du det er vanskeligere og stå opp om vinteren? Jeg leste om noe som kalles lysterapi.Jeg har ingen erfaring med det, men en ekspert uttalte seg om at de som ikke våkner lett, kan bruke en morgengrysimulator. Det er visst et dataverktøy som er koblet til en nattbordlampe, og lyser stadig opp rommet ditt for å simulere solskinn. Det starter 45 minutter før du ønsker å stå opp. Jeg aner ikke om det her stemmer, men personlig synes jeg i hvert fall det hjelper og se all slags lys, så om dette funker vil jeg gjeeeerne teste det ut.

 

Frisk luft og fysisk aktivitet

Om man er deprimert gjelder det veeeldig å få litt frisk luft, og trene. Jeg vet det ikke frister når man føler seg så nedstemt, og at man mye heller vil dra dyna over hodet. Men det er veldig viktig, og hjelper mye. Man angrer sjeldent på det etterpå. Det er ikke snakk om å løpe en mil, men bare det og gå en tur, eller en annen form for fysisk aktivitet du liker.

 

Sunn og frisk mat

Plagene i mørketiden kommer ofte som en kombinasjon av lite trening, økt appetitt og vektoppgang som gjør oss enda mer uopplagt. Spis mye bær, frukt og grønnsaker. Da holder du kroppen i god stand og beskytter deg samtidig mot andre vintersykdommer som forkjølelse og influensa. Et kjedelig tips, og jeg må innrømme at jeg ofte tyr til iskrem og sjokolade, men frukt og grønt får meg garantert til og føle meg bedre.

 

Søvn

Dette synes jeg er det vanskeligste, men likevel det viktigste punktet. En god søvnrytme kan gi mye ekstra velvære, og derfor bidra til å fjerne depresjon. Har man sovet dårlig, blir dagen også tyngre. Prøøøv å endre på vanene dine slik at du legger deg på samme tidspunkt hver dag(vet det er vanskelig). En trøtt kropp er ofte mer tilbøyelig til å gi en depressiv tankegang. Prøv å bytte ut litt av tv tittinga på kvelden, med en bok i stedet. Selv synes jeg også det hjelper og gå en tur, og deretter ta et langt varmt bad før leggetid. Ikke se på TV før du legger deg.  En trøtt kropp og en avslappet hjerne er forutsetningene for en god natts søvn.

 


 

Vær sosial og le mye

 En god latter hjelper på endorfin-nivåene, og hvem liker vel ikke å le? Haha. Selv om det ikke frister så mye, prøv å vær sosial med venner og finn på koselige ting sammen. Da vil dagene føles litt lettere for deg. Denne synes jeg er forferdelig vanskelig. Men den er jo så viktig også..

Håper dere likte tipsene, og har dere flere og tilføye er det bare å kommentere. Jeg trang ihvertfall en liten reminder på disse punktene nå.

Nytt til høstgarderoben

                                                                                                                                                                                  // Dette innlegget inneholder annonselenker

Hallo, og god søndag ♥ Det er kjølig og grått ute idag, og det har faktisk kommet snø ned i deler av kommunnen. Heldigvis har det ikke kommet hit helt enda, ettersom alt ikke er helt klart ute i hagen. Kaninene må bli flyttet til et varmere sted, blant annet. Det må bli gjort idag. Til da, skal jeg få rydda ferdig i skapene på rommet mitt, og få gjort unna litt skriving og pugging. Jeg sluntra unna litt igår, så jeg må bli ferdig med det idag, før del tre av kurset kommer på epost i morgen. Før jeg satt meg ned med skrivinga, fikk jeg lurt Rikke til og stå modell for meg med de nye klærne mine først. Jeg fikk en pakke fra Nelly på fredag, men før jeg rakk å prøve alt, stakk Vibeke av med en av genserne mine, så jeg ble dette innlegget satt på vent, haha. Jeg skulle liksom kjøpe min egen gode hettegenser for å slippe å stjele hennes(og kjæresten hennes sine, heh sært), men da stakk hun avgårde med min. Karma... Nå har jeg ihvertfall fått samla klærne mine igjen, så da tenkte jeg å tipse dere om alt det fine som har kommet på Nelly nå. Det passet ihvertfall meg helt ypperlig at det har kommet så mange fine høstklær nå.
 

La oss bare prate om hvor sykt fin Rikke er. Drømme utseendet! Lace up body fra Nelly HER.

Denne var så syyykt god. Det var denne Vibeke stakk av med btw. Jeg fant den desverre ikke igjen på Nelly nå, men den kommer nok igjen.

Funnelneck blouse HER.

Her ble hun lei, som dere kanskje ser, så resten av klærne får dere heller se i antrekk poster, haha. Jeg kjøpte en del i hvit og grå denne gangen, ettersom jeg har blått hår nå. Jeg kjøpte også klær som var litt vel stramme, som mål i å trene meg inn i de. Et vanskelig, men fint mål. Har dere oppgradert høstgarderoben enda?

Respekt for de eldre - Tanker

Jeg har alltid sagt, jo eldre jo bedre, når det har kommet til gjenstander, bøker og historier. Dette betyr, til mammas stooore fortvilelse, at jeg kommer hjem med mange gamle ting, som i hennes øyne kun er skrot. Hun er riktignok bare takknemlig, for at jeg ikke har den samme innstillingen når det kommer til menn, heh (No judge). Jeg må likevel si at gamle mennesker fascinerer meg. Jeg har alltid komme godt overens med eldre mennesker, og jeg var brev venn med den ene oldemoren min, til jeg gikk i tiende klasse. Jeg ringte henne også nokså ofte. Alle sa jeg ikke trang, og at jeg var så snill. Men jeg gjorde det like mye for min egen del, som for hennes. "Det setter hun nok pris på", men JEG satt også pris på det. Jeg elsket å høre meningene hennes, få høre hennes synspunkt på ting, og alle historiene hennes. Det hjalp meg og få litt perspektiv på ting. Se hvordan værden er nå i forhold til da, og hvor enkelt ting egentlig er for mange av oss, i forhold til hvordan det var for forfedrene våre. Jeg har alltid sitte med store øyne når oldeforeldrene og besteforeldrene mine har fortalt ting, og jeg har lært så mye jeg kan ta med meg videre. Det er så viktig å respektere og sette pris på de eldre, åpne ørene og lytte.

Da jeg satt på venterommet på sykehuset i august, var de aller flese der tre- fire ganger så gamle som meg. Jeg tenkte på det jeg har opplevd til nå iløpet av mine 20 år, og hvor lite og ubetydelig det må være i forhold til de. Jeg så nøye på de, kanskje litt for nøye, det må ha vært veldig ukomfortabelt for de. Jeg begynte å dikte opp historier om de i hodet mitt. Hva hadde de opplevd? Hva heter de? Har de barn? Kanskje noen av de kjente hverandre, men var uvenner? Har de kjempet i krigen? Lurer på hvor mange kjærester de har hatt, osv. Jeg lurer så på hvordan det var for de i ungdomsårene. Opplevde de kroppspress? Jeg skreiv dette på privat instaen min, og tenkte at det ville bli null respons, fordi det sikkert kun var jeg som tenkte slik, men fooor en respons. Flere av de tenkte det samme. Kanskje det er en rar ting, å la seg fascinere såå av eldre mennesker? Man trenger ikke denne sære interessen(for ja, jeg høres sykt creepy ut nå,haha), men det er ihvertfall viktig med respekt. Man vet jo aldri hva de har gått igjennom, så om man ikke vil lytte til dem eller hjelpe dem, så kan man ihvertfall være snille. Jeg vet om så mange som behandler de eldre så forferdelig stygt, stjeler fra dem, tar beinkrok på dem, og rett og slett plager de, kun forde de er gamle og blir sett på som svake. Noe så latterlig og respektløst! Vi har mye vi kan lære fra de eldre, det er jo tross alt de som har bygt opp landet vårt. Det gjelder å lytte, virkelig lytte, og lære. Og ihvertfall RESPEKTERE!

Jeg tenker mye på slike ting. Livet som ungdom, voksen og gammel, værden, og slikt. En skikkelig filosof altså, haha. Det er ikke sikkert alt kommer like tydelig frem i innlegga mine, men det er deilig og få lufta hodet mitt litt. Kanskje noen av dere har noen av de samme tankene?

Fredag - Takknemlighet

God morgen/ettermiddag ♥ Fyyy søren hvor mye jeg har sove i det siste. Både om nettene og om dagen. Jeg har hatt dager hvor jeg har våknet tidlig, og sovnet midt på dagen. Jeg har også hatt dager hvor jeg har sove til midt på dagen, men sovna igjen bare fire timer senere. Det er nok resultatet av alt for mange netter med lite søvn. Det værste er at man føler seg like utslitt når man våkner, men nå må det vel snart bli bra eller? Jeg har gjort så utrolig mye i det siste, at det er nok det jeg får igjen for nå. Jeg tror ikke jeg har vært ute av huset utenom avtalene mine. Sånn ordentlig ute av huset, hvor man faktisk går ut for å være ute, haha. Jeg har ihvertfall fått sove masse, og løpt flere mil på elipsemaskina. I tillegg har jeg komme godt i gang med skrivekurset jeg tar, og jeg er generelt sett veldig fornøyd med denne uka. Jeg er takknemlig for all hjelpen jeg får til å komme meg til og fra avtaler i ukene, uten å høre et eneste pip av klaging. Jeg er glad jeg har så mange flotte mennesker rundt meg!

 




Vanligvis synes jeg det er alt for kjedelig å være hjemme hele dagen. Men det positive ved det, må være at man får ekstra god tid til å starte dagen, med en god frokost. Vanligvis må jeg spise frokosten i bilen på vei til møter, så det er fint og kunne ha litt ekstra god tid av og til.



Jeg vet ikke hvor dagen fører meg hen. Lillesøster kommer endelig hjem igjen, så jeg tror jeg bare skal få litt tid med henne nå, og eventuelt innvadere leiligheten til den andre søstra vår(som vanlig). En fin fredag skal det ihvertfall bli. Hva med deg, hva skal du gjøre idag? Jeg utfordrer deg til å finne tre ting du er takknemlig for idag ♥

(Jeg må også si gratulerer med dagen til mine to favoritt mennesker, Elida som ble 22 igår, og Tonje som blir 20 år idag. Håper dere har det supert, for det fortjener dere, og jeg er veldig glad i dere begge to ♥)

10 ting oss bloggere sier

Hei dere! Hvordan har dere det idag? Jeg har vært så sliten, at jeg har sove i nesten et døgn. Jeg måtte krabbe ut av dvale for en avtale jeg skulle ha idag. Jeg klarte ikke å fullføre hele timen, og jeg er fortsatt trøtt og sliten. Det tar jammen meg litt tid å hente seg inn. Snille pappa kjørte meg hjem, så nå spiser jeg lunsj og høljer nedpå med kaffe, for å holde meg våken. Jeg har nemlig skrivekurs idag! Jeg prøver og bli flinkere til å skrive, og så derfor over bloggen min, for å se hva jeg kan gjøre annerledes, og eventuelt fortsette med. Da fant jeg innlegget "Ti ting vi bloggere vil kjenne seg igjen i". Dette innlegget fikk jeg veldig god respons på, derfor vil jeg nå lage et lignende et. Her skal jeg ramse opp ti ting vi bloggere sier. Kanskje du vil kjenne deg igjen, eller kanskje ikke. Let's see!
 


 

♥ Åh si det igjen, det må jeg skrive ned, så jeg kan blogge om det.

♥ Har du tips til hva jeg kan blogge om?

♥ Har du lest det siste blogg innlegget mitt eller?

♥ Kan vi bare innom der? Jeg må ha noe til et bilde på bloggen.

♥ Vent litt da, jeg må bare blogge ferdig!

 


♥ Hvilket bilde er finest til bloggen?

♥ Jeg vet ikke hva jeg skal blogge om...

♥ Kan du ta bilder av meg til bloggen? Eller holde den tingen her sånn og sånn, så jeg kan ta et bra bilde?

♥ Kan vi gjøre noe jeg kan blogge om?(neida, joda)

♥ Kan jeg legge ut det her?


Kjenner du deg igjen i noe her? Nå skal jeg skrive så knottene detter av her. Hva skal dere i dag? Ha en super dag ihvertfall!

Oppskrift mandag - Halloween cupcakes

Hallo, og god mandag!

Idag har jeg vært hos Vibeke noen timer og hatt en skikkelig bakedag. Hun hadde ikke baka i leiligheten sin før, og hadde veldig lyst til å teste ut kjøkkenet. Det ble en del turer ned på butikken, og hjem til oss for å hente ting, etterhvert som vi oppdaga at vi mangla ting vi trodde vi hadde. Øystein og Vibeke har ikke kjøkkemaskin heller, så de brukte drill til å lage eggedosis, hahaha. Heldigvis kom mamma med kjøkkenmaskina si etterhvert. Vi er veldig distre og surrete, så det var godt mamma var der og hjalp til også, for vi var igrunn mer opptatt av å smake, haha. Vi lagde risboller, og vanilje cupcakes med halloween tema. Vi koste oss masse, og hun vil ha meg over for å fortsette litt på bakinga idag. Skal vi fortsette å bake så ofte, kommer jeg til å rulle snart, for nå har det blitt mye baking, haha.

Vanilje cupcaksa ble sååå gode, så den må jeg dele oppskriften på nå som det er mandag. Perfekt til Halloween!
 

Oppskrift til 10 porsoner:

♥ 240
g hvetemel
280 g sukker

3 ts bakepulver
♥ En klype salt

♥ En halv ts vaniljesukker
♥ 80 g smør
♥ 2 egg
♥ To og en halv dl helmelk

Bland alle ingrediensene sammen, og kjør de i en kjøkkenmaskin. Fyll muffinsformer litt under 2/3 fulle. Stek kakene på midterste rille i stekeovnen på 175 °C i ca. 25 minutter.


 

Oppskrift på frostingen:

500 g melis

80 g smør

♥ 12 dl helmelk

♥  1 ts vaniljesukker

Bland sammen det tørre til frostingen. Tilsett helmelk og eventuelt konditorfarge. Pisk kremen sammen på middels hastighet i en kjøkkenmaskin til den har fått en fluffy konsistens. Frostingen burde brukes ganske fort, ettersom den setter seg veldig raskt.



VOILAAAAAAAAAAAAA! Kjempegode halloween cupcakes. Beklager for veldig mørke bilder forresten. Lyset der var så gult, og jeg fikk de ikke lysere. Hva synes dere? Fortell meg gjerne hva dere har gjort idag!

Dokumentarer du burde se: Part 1

Mange av oss, ja inkludert meg, bruker aaaaaalt for mye tid på Netflix. Jeg kan sitte i timevis og se på alle mulige tullete serier, som gleder meg akurat der og da, men som ikke gir meg noe som helst av lærdom, og nyttig informasjon. I år har jeg for en gang skyld sett en del dokumentarer, både på Netflix og andre steder. Noen av de har satt igjen dype spor, mens andre har ikke vært noe for meg. Jeg synes det er bra at det blir laget dokumentarer, og vil derfor dele åtte av mine favoritter med dere. Jeg anbefaler dere å se minst èn dokumentar i måneden, kanskje en i uka til og med. Noen er litt brutale, men jeg tror nok ikke dere vil angre på å ha sett de.

 

Forks over knives, er en dokumentar som får frem hvordan vi, via å spise mer plantebassert mat kan holde oss friske, eller til og med gjøre oss friske. Jeg synes den er veldig bra! Men om du sliter litt med mat, anbefaler jeg deg til å ikke se så mange matdokumentarer etter hverandre, da en fort kan bli veldig forvirra og fortvila. Denne er mest egnet til deg som vil bli vegetarianer/veganer, eller som rett og slett bare vil lære litt. Denne kan du finne på Netflix.





Blackfish er en dokumentarfilm om hvalen Tilikum, som bor i fangenskap i Seaworld, Orlando. Filmen fokuserer på hvalen sitt liv, og faren ved å holde spekkhoggere i fangenskap. Tilkum har vært i fangenskap siden 1983, og var bare to år gammel da den ble fanget. Det er den største spekkhoggeren som lever i fangeskap, og den har vært involvert i drapet på tre personer. To av dem var Tilikums trenere. Filmen viser brutalt og ærlig, hvor lite vi egentlig vet om de utrolig smarte pattedyrene, og deres rettighet til å leve fritt. En utrolig trist film, som vi kanskje har litt godt av å se? Denne finner du også på Netflix.

 

I dokumentaren Fat, sick and nearly dead, følger vi den 41 år gamle australeren, Joe Cross. Han er farlig overvektig, og har diabetes. Han må gå på mange tabletter, og har mistet helt håpet. Han bestemmer seg for å endre på dette. Han kjøper seg en juicemaskin, og bestemmer seg for å leve på fersk juice de neste 60 dagene. Dette har en helt utrolig effekt på han, og når han starter å trene i tillegg, kan han endelig slutte på alle pillene sine, som ellers hjalp han å leve.  Han kjører rundt med juicemaskina si og forteller historien sin til folk, og får andre til å teste ut dette også. I filmen følger vi også en veldig overvektig lastebilsjåfør, som blir inspirert. Joe hjelper han og komme i gang også. Jeg vet ikke om det å leve på juice er å anbefale, men man åpner ihvertfall øynene sine, og får en bedre forståelse av hva kostholdet vårt gjør med oss. Joe har laget to dokumentarfilmer, og jeg vet den første hvertfall ligger på Netflix.

I dokumentaren Living on one dollar, følger vi fire venner som drar til Guatemala, med mål om å leve på en dollar hver dag i to måneder. De får virkelig smake på hvordan det er å leve der nede. De sulter, blir syke, og går tomme for penger. De må virkelig kjempe for å kunne leve der nede. De fikk hjelp av noen unge og flotte mennesker, som gjerne gav de mat, penger og husly, og det gav dem håpet igjen. Det var en utrolig stor vekker å se denne dokumentaren. Folk som nesten ikke har penger, brukte gjerne de siste kronene sine på naboen sin for å hjelpe. Vi har så mye å lære.. Denne finner du på Netflix.

 

Denne dokumentaren ser jeg bare på litt nå og da, ettersom den er så lang. Men den er så fin å se også! Den viser oss de fine stedene i værden, bak åser og fjell. Vi ser alle de flotte stedene vi ellers ikke hadde sett, og vi får se hvordan forskjellige dyr lever. Den er å finne på Netflix.
 

I Supersize me, følger vi Morgan Superloc. Han prøver seg på å spise alle måltidene sine på Mc`donalds, hver dag i en måned, for å se hvordan det påvirker helsa hans. Utrolig kvalmt å se hvordan det man putter i seg, påvirker kroppen og helsa vår. En veldig spennende og interessant dokumentarfilm! Finnes på Netflix.
 



Cowspiracy er en utrolig sterk og spennende dokumentar. Jeg synes det er veldig vanskelig å forklare hva den handler om, men det er vel egentlig hvordan det påvirker miljøet og dyra at vi spiser kjøtt. Veldig liten forklaring på denne, men dere må rett og slett bare se den, eller i det minste traileren. Perfekt dokumentar for deg som vil kutte ut kjøtt.
 


Don't call me crazy må være min favoritt av alle jeg har nevnt. Igjennom tre episoder følger vi et mentalsykehus i Storbritannia. Fokuset er på tre-fire ungdommer som har ulike lidelser. Noen sliter med mat, andre ser ting andre ikke ser, og noen hører stemmer. Jeg likte denne serien fordi den beskriver så godt hvordan det kan være og ha en usynlig sykdom. Hun ene som ser såå frisk og glad ut i serien, er vel kanskje den som er sykest også. Det er så vanskelig å vite hvordan de rundt deg har det. Den er helt utrolig bra, og anbefales virkelig! Den finnes på NRK nett tv, og på youtube.


Har dere sett noen av disse dokumentarene? Om dere vil ha flere slike innlegg, er det bare å rope ut. Kom også gjerne med forslag til gode dokumentarer, dere vet om, hihi.

 

Jentesnakk: Mensen

Heihei! Idag kommer et litt annerledes innlegg. Har noen av dere hørt om Ingrid Nilsen? En fantastisk dame med en veldig bra youtube kanal. Hun fokuserer mye på temaer som egner seg for jenter, som feks mensen. Selv om det er lenge siden jeg fikk mensen for første gang, lærte jeg veldig mye, haha. Hun kom med så mange bra tips og triks for de som både har mensen, og kanskje ikke har fått det enda. Det fikk meg til å tenke litt. Om jeg har forstått det riktig, er noen av leserne mine hele 10 år yngre enn meg. Mensen er da kanskje et aktuelt tema for dem etterhvert. Jeg husker selv hvor flaut det kunne være å snakke om det, og spørre om ting da jeg nettopp hadde fått det. Heldgvis hadde jeg en mamma, og ei venninne som var eldre enn meg, som jeg etterhvert turte å spørre litt, men alle har kanskje ikke det. Da er det kanskje kjekt og få noen tips og triks. Det er nettopp det dette innlegget skal handle om.

 

Hva kan man bruke?

Jeg har vært borti mange pinlige og morsomme situasjoner, rundt det å vite hva en skal bruke. Jeg husker at vi var en liten venninnegjeng som måtte hjelpe hun ene med å vise hvordan ting skulle være, og hva en i det hele tatt kunne bruke. Selv visste jeg ikke hvordan i helsikke man skulle ta på et bind engang. Hvilken vei skulle det? Hvor pokker skulle det være? Haha.... #Mensstøtte. Jeg trodde det var noe alvorlig galt da jeg fikk mensen første gang, men mamma forklarte meg at det kun var mensen, og gav meg et bind. Jeg turte ikke å kjøpe det selv de første åra, og gud forby at pappa skulle vite om det, eller kjøpe for meg. Dette måtte mamma ta seg av. Det var jo så sykt masse forskjellig i hyllene, og tenk om kassedama skjønte at jeg hadde mensen? Jeg ler litt av at jeg tenkte slik, for nå er det jo den mest naturlige ting å kjøpe. Men akkurat da var det flaut og pinlig. Det er det kanskje for noen av dere enda også, men jeg kan love dere at det vil gå over med tiden. De fleste jentene får mensen, og det er ingenting å være flau over ♥ Det vanligste å bruke er bind og tamponger, men nå har det jo kommet menskopp og greier. Det har jeg ingen erfaring med, så det kan jeg ikke uttalle meg om. De første dagene er det lurt å bruke litt tykkere bind (som man tar oppi trusa), ettersom man gjerne blør litt mer da. De neste dagene kan man gå over til vanlig bind, eller truse innlegg. Det er viktig å bytte bind ofte. Tamponger er også et godt alternativ, og det følger med god bruksanvisning med i pakkene.
 

Hvordan vet man at man får mensen/ hva kan hjelpe mot smertene?

I begynnelsen kan det være vanskelig å vite når man får mensen neste gang. Man merker det stort sett på kroppen, men det er forskjellig for alle. Noen får veldig vondt i magen, må masse på do, eller/og får vondt i korsryggen, osv. Noen får så sterke smerter at de nesten ikke klarer å lee seg, og da kan du gå til legen og få tips og eventuelle smertestillende. Helsesøster kan også hjelpe deg med slikt. Ellers kan vanlige smertestillende funke bra. Selv har jeg ikke så sterke smerter, og synes ofte det kan hjelpe om jeg leer meg. Noen ganger er ikke det like lett, men om jeg klarer det, føler jeg meg mye bedre. Det kan faktisk funke bra å trene, men dette må du selv kjenne på kroppen din. Man får mensen en gang i måneden, og det kan vare opp til en uke. Som sagt kan mensen komme litt uregelmessig de første gangene, og da er det kjekt å være forberedt. Det er lurt og ha med seg et lite "Emergency kit" i skolebaggen/veska/jakkelomma, i tilfelle. Noen synes det er flaut og bare ha pakka med bind/tamponger rett i veska, så da kan du jo ta det med deg i en liten toalettveske. For å ha litt kontroll på når mensen kommer neste gang, finnes det en fantastisk app, som heter "Eve". Der kan du notere deg når du fikk mensen sist, så du kan enkelt finne ut om den snart kommer igjen. Dette minner de deg på også. Der kommer det også opp tips som kan hjelpe mot smerter, og de kommer med oppmuntrende ord. Det finnes også morsomme quizer og slikt der inne.


Og du: Det er lov å spise maaaaaaasse sjokolade!

Oppskrift mandag - Hjemmelaget falafel

Hei dere! Jeg håper dere har en fin mandag. Det er på tide med en oppskrift igjen her på bloggen. Det pleier jeg jo å komme ut med hver mandag, men jeg var heelt blank på hva jeg skulle legge ut. Derfor har jeg på en måååte tre ting idag. Rikke introduserte meg for Falafel i/med pitabrød med hummus. Det var så koselig å kokkelere med Rikke idag også, og maten ble såå god. Derfor vil jeg dele oppskriftene med dere. Jeg brukte Veganmisjonen sine oppskrifter på alle tre.

 

Falafel (ca 20) :

♥ 1 boks kikerter(= 3,5 dl kokte kikerter)
♥ 1liten gul løk, grovhakket
♥ 3 fedd grovhakket hvitløk
♥ 1 neve frisk koriander eller persille, hakket
♥ 1 toppet ts bakepulver
♥ 1 ts salt
♥ 1 liten ts paprikapulver
♥ 2 krm malt kardemomme
♥ 1 lite krm chilipulver
♥ Litt pepper
♥ Ca 5-8 ss kikertmel (Jeg vet ikke hva det er, så jeg brukte vanlig mel)

 

Skyll kikertene godt. Ha alle ingrediensene i en food processor, men kun 5 ss av kikertmelet. Kjør blandinga kjapt til det er en middels grov mos, og la det hvile i 10 min. Det sto at den fint kunne stå i kjøleskapet noen timer også. Form små, runde boller og stek i godt med olje til de er gylne. Det er ikke så nøye om de blir helt perfekt runde. Disse går også an å fritere.

Hjemmelaget pitabrød:
♥ 2 dl lunket vann
♥ 2 ts tørrgjær
♥ En liten ts salt
♥ 1 ts søtning (Feks sukker, sirup, eller lignende. Jeg brukte sukker)
♥ 2 ss olje
♥ 1 dl sammalt hvete
♥ Ca 4,5 - 4 dl fint mel


Bland ingrediensene i rekkefølgen over. Ta litt og litt mel til deigen er fast og smidig og ikke klissete lenger. Elt en stund. Hev deigen på et lunt sted i ca en time. Deretter deler du deigen inn i 6 omtrent like store deler. Elt og form runde boller som du legger på et rent, tørt, glatt kjøkkenhåndkle. Strø mel på håndklet. Kjevle eller trykk ut ca 1/2 cm tykke runde leiver. Du kan kjevle de rett på kledet. Strø litt mel over brødene.

Etterhev de mellom to håndkler i ca 45 min. Vipp brødene forsiktig over på et stekebrett med bakepapir, med undersiden opp. Dryss over litt mel og stek de på 275 grader i 3-4 minutter. Avkjøl de under et håndkle. Disse var så enkle å lage, og de smakte såå godt, at alle i huset ble enige om å aldri kjøpe de på butikken lenger. Vi heva de ikke like lenge som det sto da, så de hadde nok blitt finere om vi faktisk hadde lest oppskriften ordentlig, haha...


Hummus:
♥ 1 boks kikerter
♥ 1 ss tahini (Dette brukte ikke vi, ettersom jeg aldri hadde hørt om det engang, og det kunne sløyfes. Man kan visst finne det i helsekost butikker, eller tyrkiske butikker)
♥ 1 god ts spisskummen
♥ 1 hakket hvitløksfedd
♥ Ca 1/2 ts salt
♥ En liten skvis sitronsaft (smak deg fram)


 
Sleng alt unntatt sitronsaft og salt i en food processor, og kjør til det er en fin mos. Du kan eventuelt tilsette litt mer vann, slik at hummusen får en fin og kremet konsistens. Jeg vet ikke helt hvordan den skal se ut, men synes den virket bra sånn. Smak til med sitron og salt.
 

Jeg vet som sagt ikke helt hvordan ting SKAL se ut, men det smakte ihvertfall veldig godt.  Dere får det sikkert til å se litt finere ut også, hehe. Dere får bare prøve dere frem. Jeg synes det var veldig godt, og skal absolutt lage det igjen! Tror bare vi lager det en helg, og ikke på en mandag neste gang, med tanke på de freshe hvitløksåndene vi kommer til og ha nå, haha. Har dere smakt dette før?

Jaktstemning...?

Hallo!

Tidligere idag posta jeg et tb innlegg, fra da Vibeke og jeg prøvde å sminke oss som rådyr. Hun kjøpte inn litt ny teatersminke igår, så da tenkte Rikke og jeg å prøve igjen. Vi har prøvd ut litt ulike looker siden det snart er halloween, og det er såå gøy. Vi har alltid likt å sminke oss og kle oss ut, noe vi har vokst opp med på barneteateret. Det har aldri vært så nøye hvordan resultatet har blitt der nede, så det tror jeg vi har blitt litt preget av, eller? Med 30 utålmodige unger blir det nok litt sånn, haha. Rikke og jeg ble helt greit fornøyde med resultatet, og ville ut og ta litt bilder vi også, siden hun ikke var med da Vibeke og jeg gjorde det ifjor, og det var jo så gøy. Det var kaldt ute, og vi var utålmodige begge to, noe som førte til mye latter og noen små-klønete bilder, men de får dere heller se i "Bildene som ikke kom på bloggen p2 - 50" eller noe, haha.

Haha poooose.




Forrige gang var det Vibeke som hadde blått hår, og jeg synes bildene av henne ble såå kule. Derfor ville jeg også prøve med en sånn type "shoot" nå som jeg også har blått hår. Lengdene på håret mitt er jo litt forskjellige, så for å få noe ut av det, fletta Rikke meg, og den fylte jeg med litt ting jeg fant i skogen. Synes det blei ganske stilig.


Ser ned på alle bildene da men, haha.

Vi er ikke akkurat makeup artister, men synes det blei ganske bra, og det var såå gøy! Etterpå lagde vi eplekake som vi koste oss med. Deilig og ha lillesøster hjemme en hel uke nå! Kanskje dere også har høstferie nå? Om dere har prøvd ut noen halloween looker vil jeg veldig gjerne se. Vi fikk ikke akkurat veldig halloween stemning av disse bildene, så Rikke synes at jaktstemning passet overskriften veldig fint, haha. Sånn er det vel med jegere. Hva har dere gjort idag da? Jeg håper dere har det fint ♥

Oppklaring

Hei dere! Husker dere innlegget jeg skreiv om å gi oss selv diagnoser? Noen likte det, mens andre kanskje misforsto meg litt. Jeg er ikke så flink til og ordlegge meg, og for noen ble jeg oppfattet som egoistisk og selvopptatt, fordi det høres ut som at alle må skjønne hvor syk jeg er, men at jeg kanskje mener at andre finner ting på. Jeg var redd for at jeg ikke klarte og få poenget mitt helt tydelig frem, men jeg trodde virkelig ikke at jeg fremstilte meg selv og poenget mitt så dårlig. Jeg mente selvfølgelig ikke å rakke ned på noen i det hele tatt. Jeg starta jo hele innlegget mitt med at det var trist at vi som er psykisk syke ikke blir tatt seriøst, men poenget mitt var at vi kanskje legger litt opp til det selv noen ganger? Og da snakker jeg selvfølgelig ikke om alle. Det er IKKE lett å vite hvordan man kan få hjelp, og da kan det kanskje virke litt rart for andre. For de som kommenterte virka jo jeg mer egoistisk og selvopptatt enn syk tydeligvis.

Jeg har vært der selv, hvor jeg prøvde og få frem at jeg trang hjelp, men ikke visste hvordan, og jeg ble ofte feiltolka. Kunne jeg endra på det nå, hadde jeg gjort det, men det er jo forferdelig vanskelig. Spesielt om man ikke helt vet hva som er galt selv. Da jeg var i den situasjonen kunne jeg trengt et slikt innlegg. Da hadde jeg kanskje slutta å skrive 1000 facebook statuser med engelske triste sitater, og prøvd å finne en annen løsning, haha. Hvem tar meg vell seriøst da? Veldig få, men det betyr ikke at jeg ikke sleit forde. Og det er akkurat det jeg prøvde og få frem i det innlegget. Ikke at folk nødvendigvis fant på diagnoser, men at istedenfor å prøve å trykke inn i fjeset til andre at en har det vondt, slik som jeg gjorde på facebook som 15 åring, og som de jentene jeg snakket om i innlegget mitt, prøvd å finne en annen måte og bli hørt på, for da blir man tatt mer seriøst. Det er forferdelig vanskelig, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å skrive om det uten og høres veldig overfladisk og fæl ut, for jeg forstår jo virkelig! Det er derfor jeg skriver det. Fordi jeg selv skulle ønske jeg gikk frem på en annen måte. Jeg skriver jo innlegga mine for å prøve og nå frem til noen, og ikke rakke ned på noen. Når jeg skreiv alle disse statusene, og gråt på skolen, ble jeg noen ganger tatt seriøst og noen ganger ikke, fordi hvordan kunne folk klare å skille mellom hvem som trang mest hjelp, når den ene satt og gnei det inn på facebook, mens den andre kanskje ikke sa noe som helst, men kom med nye merker på kroppen hver dag? Selvfølgelig den andre! Skjønner dere hva jeg mener? Som sagt skriver jeg ALDRI noe på bloggen for å få noen til å føle seg dårlig, eller for å hakke på noen. Dette var faktisk ment godt, men det kom kanskje ikke så godt frem, og for de som eventuelt følte det på samme måten som de i kommentarfeltet, beklager jeg det. Det var fordi jeg vet hvor vondt det kan føles å ikke bli tatt seriøst, men at man faktisk kan gjøre noe med det(selv om det er vanskelig).

Jeg vil alltid at dere skal si ifra til meg om dere ikke forstår hva jeg mener, men jeg synes det er litt trist hvor tøff man har lov til å være når man ikke skriver navnet sitt, mens man må passe så veldig mye mer på når man faktisk skriver det... Noen ganger er dere enige med meg, og andre ganger ikke, og det er helt greit. Det var bare så viktig for meg og få frem at jeg på INGEN måte tror at jeg er viktigere enn noen andre, at jeg må bli tatt mer seriøst, eller at noen andre er fæle på noen som helst måte. Jeg bryr meg jo virkelig. Flere av dere skriver jeg med på facebook og epost, så jeg vet at dere vet det, men til dere som måtte tro noe annet, er jeg veldig lei for det.

TB rådyr shoot





Ærlige bloggere

Det negative med å ikke ha en jævli overfladisk blogg, hvor en bare skriver om dyre klær og sminke, og fremstiller seg selv som et robot menneske, er at når en viser følelser, deler en tydeligvis alt. Folk tror at når en skriver et innlegg, så er det kun slik det er, fordi de forventer at når en velger å være offentlig, så deler en alt. Jeg går ikke på skolen og jobber ikke, fordi jeg har skrevet at jeg er psykisk syk, og at en av plagene mine er angst lidelse. For to år siden skreiv jeg at jeg prøvde å ta livet mitt, og etter det har det kommet svært lite om psyken min. Jeg har prøvd å fokusere på det positive, fordi det er så mye fint med livet mitt. Men det faktum at jeg er syk, går ikke bort. Det kan til tider være veldig alvorlig, men hva gir det meg av å skrive om det her på bloggen? De eneste gangene jeg skriver om psykiske lidelser eller andre sykdomsrelaterte ting, og deler litt om meg, er når jeg føler andre vil få noe ut av det. Jeg skriver det ikke for å få oppmerksomhet eller for at jeg så veldig gjerne vil dele ting om livet mitt. Jeg skriver det på bloggen fordi jeg vet at det er mange andre der ute, som også sliter med seg selv. Tenk om jeg kan nå ut til noen, tenk om noe jeg skriver kan hjelpe andre? Ja da er det verdt å dele 5 % av det livet som jeg ellers holder så privat. Det er ikke alltid jeg føler det er mitt liv jeg blogger om en gang.

Jeg besøker hundrevis av blogger i uken, og hvordan de egentlig er bak tastaturet kan jeg aldri vite. Noen er mer åpne enn andre, men det betyr ikke at de viser hvordan de har det likevel. Jeg har ei venninne som skriver om spiseforstyrrelsen sin, og for andre er det åpent ettersom de kanskje ikke hadde skrevet sånt, eller fordi de ikke har det sånn. Men for henne er det kun en liten del av hverdagen hennes. Det er hennes måte og få litt ut på, og dele med andre som sliter. Men hun er ikke interessert i å dele selve sykdomssituasjonen sin med andre, og det er nettopp sånn jeg også er. eg deler for og få skrevet litt ned, dele litt erfaring og forståelse med andre mennesker som kanskje trenger det. Stort sett er det de rette menneskene som leser det. De som trenger det, og som da viser takknemlighet. Andre ganger treffer man på mennesker som så tydelig ikke forstår, men som likevel mener at siden jeg eller andre har valgt å skrive det på nettet, så må vi tåle og få kritikk. Ja man må regne med at man treffer på mennesker som er uenige, men må man tåle og få direkte drit slenging og hat fordi man prøver å hjelpe andre? Nei man må faktisk ikke det. Om jeg leser noe jeg synes er helt på trynet, lar jeg vær å kommentere det, fordi vi alle er forskjellige, og det vil ikke komme noe godt ut av det for hverken meg, eller de som får kommentaren. Er dere ikke enige?

Jeg er en person som er psykisk syk, som åpnet blogg lenge før jeg begynte å slite. Jeg blogger om alle mine interesser innenfor mote, sminke, foto, håndarbeid og yoga. Men siden hverdagen min består av så utrolig mye mer, føler jeg noen ganger for å dele litt mer. Om jeg nettopp har blitt henta i sykebil etter et selvmordsforsøk, føler jeg ikke for å blogge om den nye genseren min, og mest sannsynlig ikke i det hele tatt. Om jeg orker å blogge uka etter, blogger jeg for min del for å tenke på noe annet, men den fine genseren jeg er veldig fornøyd med, blir så lite viktig i forhold, og da føler jeg meg falsk som skriver om den. Jeg skriver fortsatt ikke om dette eventuelle selvmorsforsøket, eller selvskadingen, men kanskje om noe annet sykdomsrelatert. Bloggen er et fristed for meg, en liten escape fra hodet mitt, og noen ganger er det godt og få ting ned, slik som nå. Noen ganger starter jeg innlegga mine med å skrive at dagen kanskje ikke er så bra, fordi det er greit og ikke ha en bra dag. Men dagene mine svinger så sykt at det kan både bety at jeg rett og slett bare er på dårlig humør, eller nettopp har sydd fordi jeg har kutta meg selv. Skjønner dere hva jeg mener? Selv om man blogger, og velger å være litt mer "åpen" og ærlig, betyr det ikke at dere som leser vet hvordan livet mitt eller andre bloggeres er. Dere får et lite hint av det. For jeg skriver ikke for å dele med hele værden hvordan sykdommen min er, men fordi jeg elsker å skrive! Jeg elsker og få kontakt med nye mennesker og føle at jeg er en del av noe, ettersom jeg veldig sjeldent ser andre enn mamma, pappa og søstrene mine. Jeg føler meg sosial. Jeg elsker å lese at andre liker det jeg skriver, og sier at ved det lille jeg deler om meg selv, så hjelper jeg de. Jeg er veldig sjeldent med andre mennesker, og ser ikke kjæresten min så mye, fordi jeg ikke er bra, og fordi jeg er livredd ingen vil forstå. Ingen andre enn mamma og pappa som ser meg hver dag, vet hvordan sykdommen påvirker hverdagen og livet mitt. Jeg er veldig privat med det, fordi jeg vet det er mye og takle for andre mennesker, derfor holder jeg meg for meg selv også. Veldig få har behov for å lese om det her på bloggen også, så som sagt skriver jeg det ikke med mindre jeg tror noen andre kan få noe ut av det. Det er også veldig sjeldent. Men de dagene hvor jeg føler meg litt bedre, blogger jeg, og da prøver jeg å være så åpen og ærlig som jeg er komfortabel med, uten at jeg føler jeg blottlegger hele livet mitt. Jeg prøver å være positiv og legge vekt på de fine tinga i livet mitt. Fordi det er veldig og bra, og selv om det er mange som ahr det bedre og klarer meg, er jeg også friskere enn mange andre, og det er jeg sykt takknemlig for.

Det er bare så trist at hver gang jeg prøver å skrive innlegg om at vi er heldige som har det så bra, og at en ikke må rope ulv, så får jeg drit fordi jeg ikke vet hva jeg snakker om, og at jeg har det så mye bedre enn jeg sier, når jeg aldri har delt noe om hvordan sykdommen min er, annet enn at sliter med sosial angst. Jeg har sitte i sykehus senga uten og ha sett venner på flere måneder, og høre at jeg i det minste ikke stenger meg ute fra omværden, og at jeg i det minste klarer å leve en normal hverdag men bare ikke gidder, når alt jeg gjør er å kjempe for å kunne være ute blandt andre mennesker, gå på skolen og jobbe. Prøv å tenk dere litt ekstra om før dere kommenterer. Jeg har IKKE fått mye drit, men jeg ser mange andre får det, så hvorfor blir det klager om at det ikke finnes ærlige bloggere, når de som prøver bare blir hakka på? Det finnes bloggere som er mer åpne og ærlige enn andre, men ingen er 100 % ærlige, og det er kanskje ikke så rart?

The power of yoga

Mange spør meg hvorfor jeg gjør yoga, og de aller fleste forbinder det med gamle damer og lite trening. Det kunne ikke vært mer feil. Yoga er for alle, og er absolutt trening. Trening for både kroppen, psyken og sjela. Man lærer pusteteknikker man kan bruke for å klare og komme seg igjennom alt. Yoga gir meg så utrolig mye. Jeg har terapi flere ganger i uka for å bli bedre psykisk, men det er ikke nok for kroppen min. Jeg sliter mye med angstlidelsen min, og går anspent hele tiden. Derfor er jeg avhengig av yoga som terapi for kroppen min også. Yoga er tungt og man får brukt alle muskelgruppene, men man går likevel fra matta, helt avslappet i både kropp og sinn. Noen ganger holder det med 20 minutter, andre ganger trenger jeg en time, men uansett hvor lang tid jeg bruker, gir det meg så utrolig mye.

 

Anbefaler alle til å prøve yoga. Ikke gi opp om noe føles vanskelig, for det kommer seg veldig fort. Det finnes noe for alle! HER kan du lese litt om mine yoga rutiner og om hvordan man kan starte. Jeg har linket til noen videoer jeg liker der også. Dagen min går til å ta vare på meg selv, og få litt tid sammen med familien min. Hva gjør du denne lørdagen?

Måneden som var: September

Hei dere! Nå er det på tide med oppsummeringen av måneden som var igjen. Det var litt vanskeligere denne gangen, ettersom jeg føler September var veldig lik august. Men det er utrolig hva man husker når man lager slike oppsummeringsinnlegg som dette, så jeg kjører på, og håper dere liker det.
 


 

                                                                                                      WANDERLUST


 Søskenbarna mine på mamma sin side, søskna mine og jeg, har lyst til å dra sammen til London nå i jula. Stine og Martine gjorde det ifjor, og det hadde vært sååå koselig. Det er ikke alltid like lett og få til med fly, og alle de ulike timeplanene, men det hadde vært så bra.


                                                                                             

                                                                                                               CRAVING


Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har plutselig crava cola zero så sykt. Jeg har aldri drukket værken cola eller cola zero noe særlig, og egentlig ikke stort med brus generelt. Pappa har hatt en greie for Burn den siste tiden, så en morgen jeg skulle kjøpe en til han før et møte, slang jeg med en liten boks av cola zero, og har drukket litt for mye av det siden. Ingen næringsstoffer eller noen ting, meeeen... Det er vel bedre enn vanlig cola? Det kan sikkert diskuteres.


                                                                                   

                                                                                                            UTFORDRING
 



Den aller største utfordringen i august, var vært å klare å takle alle følelsene og tankene mine. Slik har det egentlig vært nå i september også. Dette har gjort at det har vært utrolig vanskelig å være med venner og kjæresten. Da jeg først har klart å omgås mennesker, har kjæresten og familien vært førsteprioritet, noe som har såret mange, inkludert meg selv. Jeg vil jo se de alle sammen, men noen ganger blir det bare helt forferdelig vanskelig å være med andre, når en såvidt orker seg selv.


                                                                         

                                                                                                            HØYDEPUNKT

Høydepunktet i september var og få Marvin/Marion/Mathilde, hjem. Du vet, kjært barn har mange navn, hahaha.

 


                                                                                

                                                                                           FAVORITT PRODUKT



Favoritt produktet mitt i september har definitivt vært Kylie Jenner sin Kyshadow. Den har såå mange fine naturlige farger, som får frem øyefargen skikkelig, hihi.

 

 

                                                                                                                   INSTAGRAM



Månedens favoritt Instagram profil, har vært Johnna Holmgren sin. Hun er en tobarnsmor som tar barna myyyye med ut i skogen. Hun tar helt utrolig mange fine bilder av naturen, og av mat hun lager. Hun gir ut en kokebok i 2018 og det gleder jeg meg såå til. Jeg blir veldig inspirert av bildene hennes, og de er virkelig verdt å sjekke ut. Instagrammen hennes kan dere finne HER.
 


                                                                          

                                                                                                            SANG:


Denne er ikke akkurat ny, men jeg kom over den igjen nå for en stund siden, og har hatt den på repeat siden. Rikke setter den alltid på når vi er på roadtrip, og I loooove it.


Dette var min september. Det er ikke så mye spesielt som har skjedd, men en del små fine ting, og det er ofte de som er de fineste. Hvordan var din September? Måtte oktober bli enda bedre!

Observer

For en gang skyld la jeg telefonen fra meg(lett fordi den er ødelagt), tok på meg en tykk jakke, og gikk ut. Kun kameraet mitt og meg. I gruppeterapien idag, fikk vi i oppgave å ut og hente et blad, og observere det. Vi fortalte hva vi følte og tenkte da vi så det, og i neste pause begynte jeg å plukke flere, og tenkte jeg skulle prøve å lage et høstbilde, slik jeg gjorde da jeg var yngre. Jeg har alltid satt pris på de fine fargene om høsten, men har likevel sett på selve sesongen som veldig tung. Jeg følte timen idag kanskje endra det litt, og det håper jeg kan gjøre en forskjell fremover. Så idag gikk jeg ut kun for å observere og sette pris på det rundt meg.

 

Jeg så dette skiltet med en advarsel om rakkerunger, men det var ikke et eneste barn å se ute.


Det var fin sol, men det var kun jeg ute. Det blåste bittelitt, men ikke så mye at jeg frøys. Blader lå tett i tett på bakken.

Noen steder var alle bladene brune.

Mamma hadde satt ut flere blomsterpotter med fin lyng i.


Da jeg begynte å se etter ting å plukke, som jeg kunne bruke til bildet, fant jeg mye mer forskjellig enn forventet.


Naboen hadde fortsatt roser i hagen sin.

Jeg tok litt av med plukkingen, så om noen hadde observert meg, lurer jeg virkelig på hva de hadde tenkt. Jeg måtte gå mange runder ut og inn av huset, fordi jeg hadde hendene fulle, mens jeg fortsatt så til alle kanter for å lete etter mer, ooog tok bilder samtidig, haha. Det var fint og komme seg litt ut, og ved å legge telefonen igjen inne, fikk jeg se ting på en helt annen måte. Hender det at du gjør det samme?

 

Takkebrev til en mobber


 

Kjære mobber.

Takk for at du lot meg tro du var vennen min, mens du egentlig snakket stygt om meg til alle.

Takk for at du ikke turte å svare meg når jeg konfronterte deg på skolen, og heller bombanderte meg med stygge brev på facebook når vi kom hjem. Supert at du fikk "vennene" dine til å skrive til meg også.

Takk for at du løy så mye til andre at du trodde på det selv.

Takk for at du diktet opp ting om meg, lata som jeg mobba deg, selv om jeg ikke turte å prate med deg lenger, slik at hele skolen tok meg inn og trodde på det. Heldigvis var læreren vår, og resten av klassen enig med meg. Det var jo omvendt.

Takk for at du ble så sjalu over at jeg ble venn med bestevenninna de, slik at du gjorde alt for å ødelegge det vennskapet. Selv når jeg trakk meg unna, var ikke det bra nok. Du hadde valgt meg ut.

Takk for at du spredde rykter om meg, det hjalp jo veldig på selvbildet mitt, og angsten min.

Takk for at du fortalte meg hvor stygg jeg var, det hjalp veldig på spise forstyrrelsen min.

Takk for at du psyka meg så ned, at jeg trodde jeg ikke var bra nok for noen. Det gjorde at jeg ikke klarte å være sammen med kjæresten min lenger. Jeg var jo en byrde for alle. Selvskadingen min ble værre også.

Takk for at du sa til folk at jeg var interessert i dem, selv om jeg ikke var det. Greit med litt ekstra drama.

Takk for at du fikk meg til å tvile så på meg selv, at jeg kom inn i en dyp depresjon.

Takk for at du glodde så på meg i timene, når du visste at det var jævli for meg å sitte der blandt klassen. Takk for at du fortsatte og fortsatte selv om jeg fikk angst anfall.

Takk for at du aldri gav deg, slik at jeg ikke klarte å fullføre fullt løp. Bare glad du slutta helt.

Takk for at viste meg hvor onde mennesker kan være.

Helt til slutt: Takk kjære mobber, takk for at du gjorde alt dette mot meg. Det viste meg at, "takler" jeg deg, takler jeg hva som helst.

En kald høstmorgen

Hallooo! Oh holy, nå er høsten kommet, for sure! Da mamma og jeg dro hjemmefra på morgenkvisten idag, surret jeg på meg både et skjerf og et teppe, og frøys fremdeles rumpa av meg. Takk gud for setevarmere. Til tross for kulda, var det veldig fint med frosten som hadde lagt seg over jordene. Fortsatt veldig deilig og se det ut gjennom vinduene til den varme bilen, men ja, veldig fint. Jeg var på et møte i Skien, og etterpå var mamma og jeg på Rusta en tur. De har akkurat åpnet en stor butikk i Skien. Om dere ikke vet hva slags butikk Rusta er, er det en svensk butikk kjede(er det ikke?) som nettopp har kommet til Norge. De har alt fra såper, puter, stoler, kjeler, godteri, ja egentlig alt. Rett og slett en gedigen Nille butikk, haha. Vi kjøpte inn et par småting til Vibeke og Øystein, siden de akkurat har flytta ut. Jeg skulle ikke ha noe spesielt, så jeg endte opp med noen veeeldig gode duftlys, som jeg har sitte å sniffa på siden. Jeg er så sliten og slapp idag, så mens jeg pugger, og manner meg opp til en skikkelig treningsøkt (som om det skjer), sitter jeg godt inntulla i dyna, med lukten av gresskar lys, og iskaffe i hånda. Det høres kanskje idyllisk ut, men jeg setter sikkert fyr på noe snart. Det er også et under at ikke halve senga er full av iskaffe enda. Det er nemlig helt vanlig her hos meg, haha.

 





Tror dere ikke jeg har klart å både satt meg på brillene mine, knust telefonen min, og ødelagt kameraet mitt da? Heldigvis fikk jeg låne mobilen til Vibeke, så jeg håper disse bildene duger. Jeg likte detaljene, og synes de ble fine og høstlige. Eller hva synes dere? Jeg får fortsette med pugginga mi. Det er jo typisk meg å bli distrahert av noe annet.

Hva gjør dere idag?

 

Fem gensere under 300 kroner

Hei dere ♥ Det er ikke så ofte jeg deler moterelaterte ting, annet enn outfits. Jeg er interessert i mote, og vet at flere av dere også er det. Derfor har jeg satt sammen en liten collage, som inneholder fem gensere til under 300 kroner. Jeg fikk inspirasjonen til dette, fra Nelly.com, og alle klærne er hentet derifra. Jeg eeelsker tykke og gode strikke gensere nå om høsten, og har plukket ut mine topp fem favoritter, som jeg tenkte å dele med dere. Det gikk en del i grått og rosa her denne gangen. Jeg føler ikke rosa er den typiske høst fargen, men disse var så freshe og fine. I tillegg er jeg svak for høy halsede gensere for tiden.

 

Cardigan fra Only HER, Funnelneck blouse fra Vero Moda HER, Rollneck pologenser fra First and I HER,
Vishare knit top fra Vila HER, Collage genser dusty pink fra NLY Trend HER, Long slit cardigan fra Only HER


Min absolutte favoritt må nok bli den øverste Cardiganen, og det spørs om ikke jeg må klikke meg den hjem nå. Hva synes dere? Fant dere en favoritt? Bare å rope ut om dere liker slike innlegg, og eventuelt vil ha flere av samme typen. Ha en fin dag!
 

Slutt å gi deg selv diagnoser

Klokka er ti, og selv om jeg for en gang skyld er stuptrøtt tidlig, klarer jeg ikke roe meg helt. Jeg har så mye på hjertet, at jeg ikke kan annet enn å skrive litt. Dette er et tema jeg har tatt opp på mange måter tidligere, men som jeg likevel har behov for å ta opp en gang til. Det å gi seg selv diagnoser.

Idag er det veldig mye mer vanlig at folk er mer åpne om psykiske lidelser. For mange er nok dette fremdeles veldig rart. Eldre mennesker kan slenge med leppa og mene at vi kun er bortskjemte drittunger, som er vant til og ha det for bra. Det er bullshit,for selv om man er ung har man lov til å slite. Selv om de har levd lenge, tyder det på lite kunnskap. Men på mange måter er jeg faktisk enig. For selv om det å være åpen om psykiske lidelser, er idag mye mer sosialt akseptabelt, blir det så missbrukt. Det har blitt så vanlig, så hvordan kan de forstå? Mange mener at det er så lett og få diagnoser, og klarer dermed ikke og ta visse mennesker seriøst. Etter og ha vært involvert i psykiatrien i snart fem år, mener jeg at det absolutt ikke nødvendigvis er så enkelt og få diagnoser, og heller ikke medisiner. Jeg tror grunnen til at flere mennesker har diagnoser som sosial angst, fobier, og ulike spiseforstyrrelser, er fordi de gir seg selv diagnoser. Det er ikke så enkelt som at du får et ark, krysser av og får en poengsum : 8/10 =sosial angst, gratulerer. Noen diagnoser er store, breie. Det har vært et helsikke og finne ut av hva som er "galt" med meg, og jeg kjemper daglig, så det gjør meg så pissed at folk så gjerne vil ha det samme. Hvorfor vil du ha sosial angst? Hvorfor vil du ha bipolar, anoreksia, eller en fobi? Tror du at selv om du ser en med anoreksia som ikke spiser hamburger, har du også anoreksia, fordi du ikke liker å spise hamburger? Tror du at selv om du blir litt stressa i store folkemengder, så har du sosial angst? 


 

Jeg gikk i klasse med mennesker som stadig la ut bilder på snapchat, av en liten pose med nøtter, som skulle bli fordelt ut til måltider hele skoleuka. Hver gang jeg kom i samtale med dem måtte de trykke inn i hodet mitt hvor lenge siden det var de hadde spist. Det var trist å se på, og det er klart de sliter med noe. Men jeg klarte ikke å ta de seriøst fordi de på så mange måter utrrykket mer at de ville ha spiseforstyrrelser, enn at de faktisk hadde det, om dere skjønner? Der sitter det ei jente med sonde i nesa, som sliter med og få i seg måltider. så skryter de andre av hvor lenge de har klart seg uten mat. Er det rart vi andre ikke blir tatt seriøst, vi som faktisk er syke, og som jobber alt vi kan for å klare alt det dere andre klarer, når dere gir dere selv diagnoser, og streber etter oppmerksomhet, etter og ha et problem rett og slett. Alle har sine ting, alle synes noe er vanskelig, men hvor ille er det egentlig? Jeg prøver ikke å bagatelisere noe, for gud som jeg hater å høre "du er ikke syk, du er lat", fordi de ikke forstår hvor mye jeg jobber med å klare nettopp det å ha en jobb, eller og gå på skole. Er du syk, så er du syk. Men er du ikke syk, hvorfor jubler du ikke? Har du et problem, hvorfor prøver du ikke å oppsøke hjelp, istedenfor å google deg frem til diagnoser utifra noen smerter eller vansker, og bruker den som unnskyldning? Jeg skriver ikke så åpent om diagnosene jeg har fått her, fordi det ikke er relevant hva det kalles. Ikke blir det tatt seriøst lenger heller, fordi alle mener de har alt. Jeg prøver å ikke si navna på diagnosene, men på vanskene mine. Jeg sliter med ditt og datt, det skjer med meg om jeg gjør det og det. Skjønner dere hva jeg mener? Navna på vanskene(diagnoser) er jo tross alt gitt for å vite hva en kan jobbe ut i fra. Det hjelper å ha et navn, men jeg skulle jo ønske vanskene var borte. Jeg vil ikke slite med oppkast, selvskading, å være rundt mennesker, eller andre ting, så derfor jobber jeg med det. Jeg vil ikke være syk. Jeg vil ikke sitte hjemme, farte rundt på ulike møter og terapitimer, jeg vil ikke ha oppmerksomhet rundt diagnosene mine heller. Jeg vil bli frisk. Jeg vil kunne snakke om det for å hjelpe andre som har det vondt, og jeg vil bli tatt seriøst. Fordi jeg er syk på ordentlig, jeg sliter med å bli frisk fra diagnoser andre later som de har. Det er ikke kult eller inn med spiseforstyrrelser, sosial angst, ad/hd, bipolar og u name it (bare eksempler) Det er vondt! Så ikke sitt og prøv og gjøre det værre enn det er. Ikke sitt og google deg frem og håpe på at du får en match på diagnoser, og ikke prøv og få oppmerksomhet rundt det og ha et problem, når du kanskje ikke har ett. For det finnes mennesker som er veldig syke, som ikke får den hjelpen eller forståelsen de fortjener, og trenger. Det er forresten en grunn til at psykologer må gå på skole så lenge, det er ikke så forbaska enkelt.


 

Jeg føler ikke jeg klarer og få frem poenget mitt ordentlig, uten og høre ut som en dritt, fordi alle fortjener og bli tatt seriøst. Jeg mener jo ikke at noen ikke kan slite med noe, fordi andre har det værre. Men jeg håper bare at vi kan slutte å synes så synd på oss selv. Jeg prøver å være takknemlig for at jeg har det så bra som jeg har det, og det burde du også. Noe kunne alltids vært bedre, men da får vi sette oss et mål og jobbe mot det. Å synes noe er ekkelt eller skummelt, er ikke det samme som at du har en diagnose på noe, at det er noe alvorlig. Skjønner dere hva jeg mener...? Jeg har hatt det litt værre i det siste, men da den ene søstra mi ble henta i sykebil med pustevansker, på grunn av en betennelse, og den andre fordi hun hadde falt av en hest, og folk spurte meg hvordan jeg hadde det: Glemte jeg alt og var heller takknemlig for at jeg verken hadde pustevansker eller vanskelig for å gå. Ikke at det hadde så mye med poenget mitt å gjøre, men det er viktig å huske på hva en har, og hvor heldig man er også, i tillegg til å ikke gi seg selv diagnoser, hehe.

Web Analytics Clicky
Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017


Hei! Jeg heter Janne. På denne bloggen vil du, enkelt og greit se livet gjennom en 20 år gammel, psykisk syk jente's perpektiv. Jeg er positiv, kreativ, drømmer meg bort i bøker, lever for yoga, og tar konstant bilder. Jeg har alt for mange meninger, tanker og hobbier, så ta deg godt til rette. På denne bloggen kan du være deg selv.

For kontakt:
Jannees96@hotmail.com










Follow



gratisdesign av Tonjemt



hits