Hva som har hjulpet meg å holde meg unna selvskading


Denne uka ble jeg utfordra av Rabble til å vise dere den virkelige meg. Jeg føler egentlig jeg prøver å gjøre det hele tiden, så godt jeg kan. Men visse ting prøver jeg å holde for meg selv, og jeg har blitt veldig forsiktig med hva jeg deler og ikke. Likevel er jeg ganske åpen av meg, for jeg prøver å være ekte på både godt og vondt. For meg er det ikke inspirerende å lese blogger med KUN masse deilig sunn mat, slanke kropper, hvite lyse bilder, og innlegg hvor 90 % av bildene er fra weheartit. Jeg liker at de byr på seg selv. At de deler sminkefrie bilder, valker, dobbelthaker, tryner full av is, men også treningstips, og andre tips til å komme ut av en dårlig sirkel. Jeg liker en blogger som tørr å by på seg selv og går litt langt for å hjelpe andre gjennom tøffe ting. DET ser jeg på som inspirerende. Jeg vil være sånn. En periode ble det bare litt for mye, men jeg tar utfordringen. Mitt bidrag er et innlegg om tips til å stoppe med selvskading.

Jeg har slite med selvskading periodevis siden jeg var 15 år gammel. Det har kommet i flere varianter, men den mest brukte er kutting/risping. Jeg har måtte sydd, og det har tidevis vært alvorlige kutt. Uansett hvor dypt det blir eller ikke når man kutter seg, er det alvorlig, fordi det er en alvorlig tankegang. Det å slite så mye med seg selv, tanken om seg selv, og det å sette ord på følelsene sine, at man "velger" å skade seg selv. Jeg kjenner til og med folk som har skada seg selv så mye at de har måtte transplantert hud fra andre steder på kroppen sin. Det er helt forferdelig.

Etter jeg måtte sy, har jeg nesten ikke kutta meg, fordi jeg har prøvd å sett for meg det ansiktsuttrykket mamma hadde da hun satt ved siden av meg hos legevakta, og måtte se dattra bli lappa sammen fordi hun ikke likte seg selv. Jeg tenkte også på hvordan pappa så ut da jeg gikk inn på rommet deres full av blod og han prøvde å trykke det sammen og stoppe blødninga.Fortvila foreldre som lurte på hva de hadde gjort galt (abslutt ingenting, men de klandrer seg selv uansett hva vi vil si) Det var hjerteskjærende og jeg forsto ikke hvor vondt det var for andre å se. Men jeg har også bagatelisert det litt nå etterpå, at det ikke gjør noe siden det ikke var så dypt at jeg måtte sy, og jeg har følt meg bra når jeg har fått vondt påå kroppen min, istedenfor inni. Det er ofte derfor folk kutter seg. Men mest av alt har det vært mangel på impulskontroll i anfalla mine. MEN NÅ!! Nå har jeg klart å latt vær å skade meg selv i hele 2017, og nå skal jeg komme med mine tips og erfaringer, til hvordan jeg til nå har klart å latt vær.



 

♥ Hvorfor - Når du føler deg ok, skriv ned hvorfor du kutter deg. Gjør du det for å straffe deg selv, eller er det mangel på impulskontroll? Skriv ned fordeler og ulemper ved å kutte seg. Føler du deg egentlig bedre? Er det noe annet du kan gjøre for å føle deg bedre? Husk på hvor uutrolig masse energi du bruker på å skjule kutta dine for folk, du blir mest sannsynlig mer usikker når folk ser arra dine, ooog du får jo mange stygge arr. I tillegg fortjener du virkelig ikke den smerten, hverken utenpå eller inni. Jeg forstår det er "enklere" å påføre det på kroppen din, så du slipper å takle det, men det gjør faktisk ingenting bedre.

♥ Finn distraksjoner - Finn noe som distraherer deg, får deg på andre tanker, noe du kan gjøre når du kjenner du begynner å bli urolig. For meg er det yoga, maling, bøker, eller serier. Om jeg ikke klarer å snakke med noen, eller jeg ikke klarer å kontrollere følelsene mine og får et anfall får jeg selvskadings trang, og da sier jeg til de som er rundt meg at jeg trenger en kald klut. Da forstår de at jeg har trang til å kutte meg, og hjelper meg med å ta en iskald klut rundt håndleddet mitt, hvor det "klør" og da roer det meg ned. Den kalde kluten svir litt, og det hjelper å vite at jeg sto opp for meg selv og turte å be om hjelp. De hjelper også å få meg til å forstå hva som skjedde med meg nå, og hvorfor det skjedde, så jeg kan roe meg og være mer føre var de neste dagene.

♥ Dagbok - Skriv ned i en dagbok hva som fikk deg til å kutte deg. Er det en fast ting som trigger deg? Er det noe eller noen du burde holde deg unna? Hjelper det å tømme deg til noen, eller til dagboka de, høre tankene dine høyt, lese de? Kanskje du får åpna øynene dine? Skriving og prating er virkelig terapi.

♥ Viljestyrken din - Jeg har ikke følt at jeg har hatt så mye viljestyrke. Men så sa Vibeke til meg: Husk på alt du har vært igjennom, husk på alt du har klart når du møter på nye utfordringer og finn frem styrken din som har hjulpet deg så langt. De ordene har hjulpet meg å stå på med treninga mi, og det har hjulpet meg med å tenke at "Fy søren, jeg har klart meg fem måneder uten selvskading, kutter jeg meg igjen nå fortsetter jeg bare. Dette her klarer jeg". Finn frem viljestyrken jeg vet du har! Du er her jo enda, og det er ikke flaks, det er fordi du er sterk. Ta en dag av gangen, og tenk hva du kan gjøre for deg selv IDAG! Ikke si "Jeg skal aldri kutte meg igjen", si " Idag skal jeg finne noe å være glad for, noe som kan hjelpe meg neste gang jeg får trang, idag skal bli bra, og jeg skal legge grunnlaget for en bra i morgen".

 

Jeg håper dette innlegget kan hjelpe dere. Det er bare å skrive til meg om det er noe. Vær snille med dere selv og hverandre. Takk for at dere stikker innom, og takk til Rabble som inspirerte til å skrive dette innlegget! Sammen er vi sterke ♥

- Janne

- Janne

 

10 kommentarer

xoxoem

27.05.2017 kl.22:42

Sterkt skrevet og veldig bra innlegg! <3

Janne

28.05.2017 kl.23:31

xoxoem: Tusen takk,flotte du<3

Søtmonsen :))

27.05.2017 kl.22:53

Veldig sterkt innlegg <3 Du er super flott og sterk! <3

Janne

28.05.2017 kl.23:31

Søtmonsen ): Tusen hjertelig takk fine du <3

Silje Morønning

27.05.2017 kl.23:27

Så mange gode tips! Dette skal jeg ta med meg videre, tusen takk! :) Lykke til, håper 2017 fortsetter like bra!

Janne

28.05.2017 kl.23:31

Silje Morønning: åå så godt å høre! Bare å skrive til meg om det er noe jeg kan hjelpe med! Heier på deg:)

Tone V. Vinningland

28.05.2017 kl.09:31

❤️ sterkt ❤️

Janne

28.05.2017 kl.23:30

Tone V. Vinningland: <3<3

Tonje

28.05.2017 kl.11:41

<3<3<3

Janne

28.05.2017 kl.23:30

Tonje: <3333

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg heter Janne. På denne bloggen vil du, enkelt og greit se livet gjennom en 20 år gammel, psykisk syk jente's perpektiv. Jeg er positiv, kreativ, drømmer meg bort i bøker, lever for yoga, og tar konstant bilder. Jeg har alt for mange meninger, tanker og hobbier, så ta deg godt til rette. På denne bloggen kan du være deg selv.

For kontakt:
Jannees96@hotmail.com










Follow



gratisdesign av Tonjemt
hits ♡ Design av Tonjemt ♡