Når skal dette ende?


Ti minutter etter jeg sto opp idag, satte jeg meg trygt i bilen sammen med pappa, og hørte på radioen, da vi som de fleste andre hørte den grusomme nyheten. Nok et terrorangrep har skjedd, denne gangen i Manchester. 21 000 frie mennesker skulle dra ut igår,kose seg på konsert og skape minner for livet. Tusenvis av mennesker fikk endelig se idolet sitt Ariana Grande, helt til de skulle hjem, og en selvmordsbomber befant seg på stedet. Der satt jeg trygt i bilen sammen med pappa, mens foreldre i Manchester sørget over barna sine, eller som enda venter på beskjeden om de kommer til å overleve eller ikke. Foreldre som venta på barna sine ble også skadet. Pappa og jeg så på hverandre, ble redde, og jeg følte meg heldig som hadde det så fint og trygt nå der jeg satt med han. Om noen hadde kjørt rett på oss med vilje senere på dagen, hadde vi aldri visst. Men vi regner jo med vi kommer trygt hjem igjen etter bilturen vår. Akkurat som de 21 000 menneskene regna med å komme seg trygt hjem etter konserten. Det værste er at jeg ikke blir overrasket lenger. Det skjer nye terror angrep stadig vekk, og umenneskelige ting skjer oss hver dag.

Ja mange av oss sitter trygt hjemme, enn så lenge. Når er det vår tur til å bli direkte påvirket? Jeg blir så redd. Som pappa sa; Det er som om vi går rundt med hendene bundet bak ryggen og bare må gjøre som vi blir bedt om, for det er absolutt ingenting vi som enkeltpersoner kan gjøre for å påvirke dette. Annet enn å selvfølgelig være gode mennesker, noe som åpenbart ikke er en selvfølge for alle. Det er så skummelt. Skal vi ikke kunne dra på konserter lenger? Bare se på 17.mai toget i Oslo i år, hvor utrolig godt politiet var forberedt bare sånn i tilfelle. Jeg ligger søvnløs hver gang søstrene mine er med ungdomsrådet på møter i Oslo, eller driver med annen type politikk andre steder. Man vet jo faktisk aldri hvor langt folk er villig til å gå når det kommer til religion, når noen angriper unge mennesker, vår fremitd, bare sånn "for sikkerhetsskyld".Jeg skjønner virkelig ikke hva for noe godt det kunne komme ut av det her? Hva skal dette lissom løse? Hvor trangsynte er de? Skal vi bli vant til terror nå? Skal vi bare vente på neste, eller hva kan VI egentlig gjøre? Jeg river meg i håret...

Når det kommer til vårt eget land, har jeg stor respekt for regjeringen her i Norge, men jeg er redd vi er alt for snille. Hva slags hudfarger, religion eller kroppstype de som kommer til landet vårt har, kunne jeg ikke brydd meg mindre om. Onde mennesker finnes i alle slag, hvit som brun, kristen som muslim, men det er så vanskelig å skille ut de farligste, og nå er jeg redd det er for seint... Jeg føler meg hjelpesløs, og jeg gråter på vegne av hverden, av menneskene som bare blir mindre og mindre menneskelige, og jeg ber for de omkomne i Manchester og de pårørende.  Husk hva slags verden dere vil ha. Vær snille med hverandre. Det kommer til å ta lang tid til vi vil føle oss trygge igjen, men vi må ikke slutte å leve. Så ta ekstra godt vare på hverandre, kjente som ukjente. Vær menneskelige, vær gode. Jeg vet det finnes flere igjen av den typen, ett sted..

10 kommentarer

Mia - Alt annet enn A4

23.05.2017 kl.18:23

Stopp verden, jeg vil av! Syke, syke mennesker som gjør slikt :( Helt enig med deg, tror vi er for snille når det gjelder slikt... Dessverre. Vi skal være så tolerante, kan ikke stille de tøffe spørsmålene. Man skal ikke være tolerant ovenfor terror uansett hvem som begår det!

Janne

24.05.2017 kl.13:43

Mia: enig!!!

annebe

23.05.2017 kl.18:26

Det er bare så trist med slike hendelser.. Og som du sier det er ikke så mye vi får gjort... Man må bare fortsette å leve som best en kan, og håpe at det en gang kan ta slutt med slike grusomme ting... <3<3

Janne

24.05.2017 kl.13:43

annebe: mhm<3

23.05.2017 kl.19:14

Litt kan vi gjøre, mange utlendinger eller andre folk generelt i Norge som ikke finner noe felleskap i Norge (fordi vi er så kalde mennesker generelt ovenfor ukjente, og hvertfall hvis de ikke kan godt norsk osv) ja da finner de ett felleskap ett annet sted. Og det er dette is og dem tilbyr dem...

men ja ... sørgelig....

Janne

23.05.2017 kl.21:49

Anonym: de finner ikke fellesskap lenger, fordi ting som dette gjør at folk begynner å bli kalde...

Eva

23.05.2017 kl.20:16

Forferdelig trist. Og som du sier, vi kan ikke gjøre så mye med det, i alle fall ikke som enkeltmennesker. Men det viktigste jeg tror vi kan gjøre, er å ikke la oss kue. Men fortsette å leve livet vårt som før :)

Du har satt så fint ord på tingene... <3

Janne

24.05.2017 kl.13:42

Eva: mhm... Tusen takk<3

Martine

23.05.2017 kl.23:19

Helt forferdelig ...viktig å ta vare på hverandre <3

Janne

24.05.2017 kl.13:37

Martine: mhm<3

Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg heter Janne. På denne bloggen vil du, enkelt og greit se livet gjennom en 20 år gammel, psykisk syk jente's perpektiv. Jeg er positiv, kreativ, drømmer meg bort i bøker, lever for yoga, og tar konstant bilder. Jeg har alt for mange meninger, tanker og hobbier, så ta deg godt til rette. På denne bloggen kan du være deg selv.

For kontakt:
Jannees96@hotmail.com










Follow



gratisdesign av Tonjemt
hits ♡ Design av Tonjemt ♡